Siw Fjelstad

Siw Fjelstad: Læring og kultur er ikke motsetninger

I november ble det arrangert et dialogmøte på Frogn videregående, der jeg ble bedt om å holde et innlegg om skolen som kulturarena.

Jeg innledet med å si at skolen som en kulturarena burde være udiskuterbart, ved å vise til formålsparagrafen og læreplanene for skolen. Disse kunne samtidig peke på noe av det en kulturplan burde ivareta. Selv har jeg 30 år erfaring fra skolen og kulturarbeid i Follo og Akershus, og har bl.a. vært kulturkontakt for Den kulturelle skolesekken (DKS) siden den ble etablert i 2001. Jeg vil her oppsummere argumentasjonen min.

  • I formålsparagrafen for skolen så kan vi lese: «Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring» (…) «Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. (…)» «Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald (…)»
    I innledningen til Den generelle læreplanen kan vi lese: «Opplæringa må gi rom for skapingstrongen åt elevane, og samtidig vekkje deira glede ved det andre yter. Gjennom bilete og form, tone og ord må dei kveikjast til å utfalde fantasi og oppleve kunst» Begrepet kveikjast er kanskje ikke kjent for alle, men det er godt norsk ord for å tennes til noe, oppmuntres til, apropos nasjonal kulturarv, der ikke minst språket er sentralt.
    Under avsnittet om Det skapande menneske i den generelle læreplanen, kan vi lese; «Det fremste mål for utdanning er utvikling. Opplæringa skal møte barn, unge og vaksne på deira eigne vilkår og samtidig føre dei inn i grenseland der dei kan lære nytt ved å opne sinn og prøve evner»
    Menneskesynet i læreplanen kommer fram i samme avsnitt: «Særdrag ved mennesket er at det både kan fatte det tidlegare slektledd har tenkt og følt, bruke det dei har utretta og forma – og samtidig overskride dei grenser fortida sette ved nybrott og skaparkraft»
    Jeg har hørt noen si; læreplanene er som Bibelen, umulig å følge alt som står der! Men er det ikke med hjelp av formålsparagrafen og den generelle læreplanen at vi skal forstå hensikten med alle de andre fagplanene? Jeg stilte spørsmålet: klarer vi med fagplanene og undervisningen alene å skape en arena som oppmuntrer, tenner (kveikjer) elevene til utfoldelse, fantasi og kunstopplevelser?

Kultur og læring er heller ikke motsetninger, fordi læring ikke kan stå utenfor en kultur. De ansatte og elevene ved de ulike skolene burde applaudere alle kulturelle innslag, både de som skapes på skolen eller som besøker skolen, så lenge de enten er et resultat av elevenes kreative utfoldelse eller skal bidra til nytenking, mer utfoldelse og utvikling.
Dessverre, mener jeg, så har oppfatningen av hva som er læring og hva som bidrar til læring, blitt snevrere. Hvordan dette har skjedd, krever mer forskning enn mine iakttagelser. Men etter å ha lest rapporter som diskuterer dette, f.eks. Bamford-rapporten fra 2012, så vet jeg at jeg ikke er alene om å mene at de grunnleggende estetiske ferdighetene, «ramlet ut», da politikere vedtok økt fokus på ferdigheter i lesing, skriving, regning, lytting og ikt. De grunnleggende estetiske ferdighetene er begrepet jeg selv begynte å bruke for et par år siden i kampen for å beholde det i skolen som tidligere, etter min mening, hadde tatt vare på hele mennesket, hele eleven. Nå observerer jeg at mange elever, altså ikke bare lærere, er redde for «å miste timer», altså miste tiden som er avsatt til læring, når det skjer noe utenfor klasserommene. Forskere på læring, f.eks. David & Roger Johnson viser i sin Læringspyramide, at den tradisjonelle forelesningen faktisk bare gir 5 % læringsutbytte, mens audiovisuelt øker utbytte til 20 %. Størst utbytte, hele 90 %, gir det å undervise eller formidle noe til andre. Men hva ville jeg si med dette? Jo, at det antagelig mistes mest læring i det elevene oppfatter som læring.
De fleste lærere med pedagogisk utdanning kjenner til denne forskningen, og jeg ønsket i innlegget mitt også å ta lærerens perspektiv i en skolehverdag som ofte kan virke kaotisk. Frustrasjon over å ikke kunne gjennomføre en undervisningsplan er forståelig, og kan hindre et flott gjennomarbeidet kulturtilbudet å bli godt mottatt. Derfor er gode årsplaner og periodeplaner der ulike kulturtilbud integreres inn i undervisningen, helt nødvendig.

For å oppsummere så langt; skolen er en kulturarena, og læring og kultur er ikke motsetninger. I hvert fall sier forskere, formålsparagrafen og læreplanene for skolen dette.
For å komme videre må vi stille oss spørsmålene, hvordan skal vi få til en synergi der vi sammen ivaretar skolen som en arena for utfoldelse, fantasi og kunstopplevelser som gir historisk og kulturell innsikt og forankring?

Hvordan kan vi treffe noe i elevene, i noe de kjenner igjen, og samtidig åpne nye dører, jfr. formålsparagrafen og den generelle læreplanen? Det krever et bredt samarbeid mellom dem som har skolen som første arena, og dem som kommer utenfra og bidrar til at skolen får et tydelig og forankret kulturtilbud. Jeg ønsket i innlegget å få fram at elevene er da viktigst. Selv om jeg som lærer ofte tror at jeg vet bedre enn eleven hva som er best for henne eller han, så må jeg og de som ønsker å bidra til utvikling i skolen, søke i eleven for å møte eleven. Kanskje blir vi overrasket over tilbakemeldinger om vi lar alle få muligheten til å si noe? Jeg bruker ofte elevundersøkelser eller logg etter undervisning, og også etter besøk fra DKS. Til dette dialogmøtet tok jeg derfor med meg noen eksempler fra loggen jeg la ut til elevene etter at Akershus Teater var besøk for vg1 i uke 43. Teaterstykket het Snakk, det er så mørkt. Ved siden av spørsmål som direkte gav tilbakemeldinger på teaterstykket, stilte jeg til slutt et åpent spørsmål; «Hvis du skulle velge å se et teaterstykke, hvilke temaer skulle du ønske at teaterstykket tok opp?»
Her kommer noen uredigerte svar som kan vise bredden:

  • Ungdomsproblemer; familie -venner -sex –alkohol
  • Mobbing er et tema de fleste ville hatt med i et teaterstykke. For det er mye å lære ut i fra det, selv om folk allerede vet mye om det, så er det mye de ikke vet også.
  • Jeg ville ønske temaer som er aktuelle for dagens elever. F. eks. mobbing, rasisme, identitet og psykiske lidelser.
  • Jeg foretrekker egentlig å ikke se på teater, men stykket i dag var greit!! Men er ikke akkurat en teater/skuespill entusiast.
  • Den amerikanske borgerkrigen, den kalde krigen, Auschwitz, – Og den nigerianske borgerkrigen
  • Vet ikke, likte dette teaterstykket. men litt lenge og sitte på de harde benkene. hadde satt pris på litt flere steder vi kan sitte uten og få så vondt. Hvis man titter opp på lærerværelset er det ganske proppa med sofaer og andre seter med puter på.
  • Jeg skulle ønske at teateret tok opp temaer som fremdeles rasisme og ekstremisme, men også likeverd og likestilling (hvor alle er like mye verdt, gutter og jenter).
  • Noe som er underholdene og reelt
  • Det er mange temaer jeg er nysgjerrig på. Et mye brukt tema handler om det å være ung, å komme seg frem i livet og selvstendighet. Jeg så en forestilling på Nationaltheatret, Skylight, hvor temaene handlet om menneske. Skal man sette spørsmål ved sine egne verdier? Er det greit å svikte noen hvis det er ekte kjærlighet? Hvordan er forholdet mellom en eldre mann og en ung kvinne? Mennesket i sentrum, hvem er gud? Temaene er veldig store og det var en forestilling som fikk meg til å tenke og reflektere om menneskets valg på tvers av klasse og kjærlighet. Noe i den retningen vil jeg anbefale på det sterkeste, det er også veldig aktuelt og samfunnsrettet.
  • Jeg har ikke egentlig noen store preferanser. Mine interesser er ganske så varierte, så lenge det er godt skrevet og fremført, er jeg nok en fan.

Hva kunne vi lese ut av dette? De som gir tilbakemelding her, ber bl.a. om kulturuttrykk som er godt skrevet og framført, dvs. noe som representerer kvalitet. Samtidig ønskes noe underholdene, reelt og aktuelt, med temaer som både berører de stor eksistensielle spørsmålene, til konkrete konflikter i verden, til det hverdagslige.

Jeg håper jeg i innlegget, og også med denne oppsummeringen, fikk understreket at skolen selvsagt er en kulturarena og at læring og kultur ikke er motsetninger. For å få til en god kulturarena, må vi virke sammen, ikke minst lytte til dem som arenaen er til for; elevene. Vi må altså sammen søke å kveikje elevene, for deres egen skyld, fordi likegyldighet og manglende entusiasme bl.a. kan føre til depresjoner, og fordi vi trenger tente elever som med sin entusiasme både ser og bidrar til en utvikling.

Kilder;

 Siw Fjelstad er lektor og kulturkontakt ved Frogn videregående skole

  • Jacob Falck

    Kultur i skolebygningene er 24/7