Åsa Söderberg, Skånes Dansteater

- Løft blikket, vurder samfunnsnytten

- Representanter for scenekunsten i Akershus må prøve å løfte blikket fra sin egen virksomhet, og tenke mer på hva som er nyttig og samfunnsrelevant. Det oppfordret prosessdriver Åsa Söderberg til under scenekunstnernes dialogmøte 16. september.

– Vi tenker ofte bakvendt i kulturpolitikken, vi tenker mest på hvordan politikken skal gi kunstnerne de beste vilkår. I stedet bør vi konsentrere oss om publikum, og tenke mer på kunstens relevans, nytte og tilgjengelighet, lød den klare beskjeden fra Söderberg, som ledet dialogmøtet på Bærum kulturhus.

(Åsa Söderberg leder Skånes Dansteater. Hun er dessuten styreleder for Svensk Scenkonst og er sterkt engasjert i både kunstneriske prosesser og organiseringen av kunstfeltet.)

Dialogmøtet for scenekunst er det andre i en rekke av ni møter som alle skal gi innspill til arbeidet med ny kulturplan for Akershus fylkeskommune.

Begrepet scenekunst omfatter alt fra teater til dans, opera og ballett, og institusjonene spenner fra offentlig finansierte kulturhus til amatørteatre som hovedsakelig baserer seg på frivillig innsats og publikumsprofitt. Det skaper utfordringer når en ny kulturplan skal lages der alle ønsker å få sin plass – og sine budsjettmidler.

- Må tenke profitt for å overleve

– Jeg har inntrykk av at vi sitter med vidt forskjellige utfordringer, sa Lene Hagen, daglig leder i Nittedal Teater, under diskusjonsrundene.

Hagen er en av tre faste ansatte i sin virksomhet, resten består av instruktører og produsenter som bidrar på frivillig basis. Finansieringen får de delvis fra Nittedal kommune, ved å jobbe forebyggende med psykisk helse mot barn og unge, men hovedinntektene kommer fra billettsalg.

– For oss er det nødvendig å skreddersy vårt tilbud etter publikums ønsker for å få profitt og overleve. Det samme er ikke en realitet for kulturhusene, poengterte Hagen.

- Vil bli synligere i fylkesbildet

– Vår utfordring er å få flere til å komme til oss. Vi ønsker å gjøre oss synligere i fylkesbildet, og tilbyr blant annet våre lokaler som øvingslokaler – men vi opplever at terskelen er for høy, parerte Marianne Bilger, produsent for dans ved Bærum kulturhus.

– Hvis alle kulturhus hadde vært like inkluderende som Bærum kunne vi nok ha bygget opp et sterkt miljø for scenekunst i Akershus. Men jeg kommer nok til å fortsette å sette opp teaterstykker på gårder rundt omkring i Nittedal. Det bygger lokaltilknytning, kommenterte Hagen.

Ønsker regionalt kompetansesenter for scenekunst

Møteplasser for profesjonelle og amatører var også noe som ble etterlyst, gjerne fasilitert av fylkeskommunen.

– Vi er mange som ønsker oss et sted vi kan henvende oss og utveksle erfaringer på fylkesnivå, for eksempel et regionalt kompetansesenter hvor frivillige, frie og profesjonelle kan møtes, lød et av innspillene.

Et av forslagene var at Akershus Teater kan bli et slikt kompetansesenter.

– Akershus Teater kan bli et sted hvor man kan samarbeide om regi og teknikk, få tilgang til instruktører og skuespillere, få oversikt over støtteordninger, eller initiere samarbeidsprosjekter. Akershus Teater bør i samarbeid med Akershus fylkeskommune, scenekunstinstitusjonene, organisasjonene og det frie feltet ha publikumsutvikling som hovedprioritet, og vurdere den lokale, regionale, nasjonale og internasjonale rollen scenekunst i Akershus kan ha.

- Stort behov for dialog

– Det hersker en klar enighet om at det er et stort behov for dialogmøter som dette. Vi prøver å starte en tradisjon hvor «eksperter» innen de ulike miljøene i Akershus treffes jevnlig for å utveksle erfaringer. Dette er bare begynnelsen, konkluderte Øivind Nordal, spesialrådgiver i seksjon for kultur i Akershus fylkeskommune.

Neste møte avholdes innen feltet visuell kunst på Fabrikken i Oslo 14. oktober.

Ann Kristin Ohrstrand rapporterte fra scenekunstnernes dialogmøte.