Jacob Falck Lampe Foto: Privat

JACOB FALCK: FRIVILLIG SEKTOR UTVIKLER MYE KULTUR, MEN MANGLER GODE LOKALER TILPASSET ULIKE TYPER KULTUR

Vi har i den senere tid sett at dårlige lokaliteter hemmer den kunstneriske utviklingen av det frivillige kulturliv. Å utnytte den fylkeskommunale bygningsmasse gir oss alle mulighet for et kortreist kulturliv. Rektorene bør pålegges å stille skolene til disposisjon for eksterne aktører i nærmiljøet, skriver Jacob Falck, styremedlem i Bærum Kulturråd.

Den frivillige sektor utvikler mye kultur av høy kvalitet, men mangler kvalitetsmessige gode lokaler tilpasset ulike typer kultur. Det er jevnt over vanskelig å komme til i fylkeskommunale bygg, og skoleledelsen i den videregående skole har naturlig nok ikke sitt fokus på noe så vanskelig som akustikk.

«Kvalitetsmessige gode lokaliteterlokaliteter
i fylkeskommunale bygg bør prioriteres i
kommende kulturplan for Akershus fylke.

Krav til kvalitetsmessige gode lokaler tilpasset den frivillige kulturen er mangelvare. For et amatørorkester/korps er nærlager viktig for ikke å slite ut aktørene før og etter øvelse. Et amatørorkester/korps har behov for 40 m2 nærlager. Mange skoler har nå tilpasset saler/arenaer til idrett og konferanser på skolen, men ikke for kultur.

Støy og dårlig luft

Noen steder blir vifteanlegg slått av kl. 16:00 for å spare penger, med det resultat at luftkvaliteten blir ulevelig. Støy er også en utfordring og vi har faktisk gymsaler/idrettshaller som ikke en gang er egnet for idrett pga. for høy gjenklang. Innfrielse av hms-krav burde være en selvfølge. Mange steder er det ikke volum nok og f.eks. på Eikeli videregående skole er festsalen bygget om til et auditorium med faste seter. Hadde de fremste seteradene vært med løse stoler kunne det blitt plass til korpset – noe det ikke lenger er.

De fylkeskommunale skolene er kraftsentrene i det frivillige kulturliv, og mange får sine første kulturopplevelser i skolene i nærmiljøet. Det bor mange mennesker i Akershus og for vår identitet og trivsel trenger vi levende nærmiljøer.

Det koster lite hvis det tas hensyn til kulturlivets behov i forkant av rehabilitering eller når det bygges nytt. Den nye standarden for akustikk NS 8178 bør være med i kravspesifikasjonen når fylket bygger eller rehabiliterer sin bygningsmasse.

Det er gjennomført flere akustikkmålinger på videregående skoler som fylket er ansvarlig for. Se følgende linker for dokumentasjon:

Akustisk målerapport Eikeli videregående skole, auditorium

Akustisk målerapport Nadderud videregående skole, auditorium 1. etasje

Akustisk målerapport Nadderud videregående skole, kantine

Akustisk målerapport Nadderud videregående skole, klasserom/sittegruppe

Akustisk målerapport Sandvika videregående skole, lille gymsal

Akustisk målerapport Sandvika videregående skole, store gymsal

Akustisk målerapport Rud videregående skole, aula

Akustisk målerapport Rud videregående skole, klasserom F113

Alle målingene for Akershus finner du på: http://www.musikk.no/akershus/akustikk/malinger-akershus/

 Skolens betydning

Læring pågår på skolene også utenfor skoletiden, i regi av skolen når det er elev- og/eller foreldresamlinger, men også i regi av fritidsaktiviteter som korps, idrettslag, speider etc. Skolen er identitetsskapende, både sosialt, politisk og kulturelt. Skolen er også et utstillingsvindu for kulturpolitikken i fylket, enten det gjelder kor eller korps, speideren eller sjakklubben, idrettslaget eller interesseforeningen, eller andre som mangler særskilte lokaler til sine aktiviteter i nærmiljøet.

Mange skoler er bevisste på hvilken rolle de har som kulturbærere, og mange skoleledere har en bevisst holdning til å holde skolene åpne for aktiviteter i lokalsamfunnet, også etter skoletid.

Der skolene er lukket på kveldstid, henvises lokalbefolkningen til å finne annet utløp for sin utfoldelse, noen ganger også destruktivt, men i alle fall med større risiko for ekskludering og manglende tilhørighet. Det er mange sosiale og kulturelle aktiviteter som er avhengige av skolenes velvilje og tilrettelegging for i det hele tatt å kunne eksistere. Tilrettelegging betyr ikke bare å holde skolene åpne utenfor skoletiden, men også å la brukerne få lov til å bruke skolen som arena for å informere om nærmiljøtilbudene. Skoleledelsen bør bli motivert og få insentiver for å hjelpe til å legge forholdene til rette for det lokalmiljøet i nærområdet.

«Hvis rektorene derimot blir målt på utvikling
av humankapital, vil identitet, trivsel og
omdømme oppmuntre til både kulturelle og
sosiale aktiviteter i tilknytning til skolen.

Slik skolen er organisert og styringsretten distribuert, spiller rektors personlige holdninger, ønsker og velvilje (eller mangel på slike) en stor rolle i forvaltningen av skolebygget. En skole som blir brukt, blir også slitt. Dette gjelder både utearealer, bygningsmasse og inventar.

Dersom rektor utelukkende blir målt på økonomiske resultater, er pengesekken et sterkt insitament til å begrense bruken av skolen utenom skoletiden. Likeledes kan skoleledelsen oppleve at økt bruk av skolen gir en større administrativ byrde. For mange skoleledere kan det synes langt mer fornuftig, av økonomiske og administrative hensyn, å si nei til samhandling som ikke er lovpålagt, enn å stille skolen til disposisjon.

Hvis rektorene derimot blir målt på utvikling av humankapital, vil identitet, trivsel og omdømme oppmuntre til både kulturelle og sosiale aktiviteter i tilknytning til skolen. Rektorene bør belønnes for å åpne skolene og oppmuntre til bruk av skolen utenfor skoletiden. Rektorene bør også belønnes for å gjøre tilbudene kjent i lokalmiljøet. Den enkleste måten er å la tilbudene få presentere seg selv på foreldremøter, nettsider osv. Dette fordrer at rektorene ser at skolen faktisk skal spille en rolle som kulturbærer i lokalsamfunnet, og at de faktisk blir spurt om på hvilken måte de legger til rette for en slik rolle.

Sambruk og samspill fordrer også at eksterne brukere av skolen rådføres med hensyn til behov, og samtidig gjøres ansvarlig med hensyn til plikter og samarbeid.

Samhandling må belønnes

For å få til et godt samarbeid mellom skolene og det frivillige liv i Bærum, må rektorene pålegges å stille skolene til disposisjon for eksterne aktører i nærmiljøet, samt å samhandle med disse for å skape best mulig samarbeidsforhold. Skoleledelsen må også bistå med å gjøre tilbudene kjent i skolens naturlige nærmiljø – først og fremst overfor skolebarn og deres foreldre.

Et slikt pålegg må, for å være gjennomførbart, følges av rammebetingelser som gjør at samhandlingen ikke går ut over skolens primære oppgave som opplæringsinstitusjon. Rektorene må få insitament – økonomisk kompensasjon, anerkjennelse – for å gjøre skolene åpne og mest mulig samfunnsnyttige hele døgnet. 

Det konkrete behovet på skolen

  • Øvingslokale 1000 m3 (minimum 5 meter takhøyde) på alle skoler for akustisk sterk musikk – 40 musikkutøvere – NS 8178 og gjenklang etc. må være i tråd med gjeldene krav i NS 8178.
  • Nærlager på minimum 40 m2 for amatørkorps/orkester
  • Øvingslokale på 700 m3 for akustisk svak musikk – og i tråd med gjeldene krav i NS 8178.
  • Fjernlager (for uniformer og instrumenter som ikke brukes daglig/ukentlig)
  • Investering i tekniske hjelpemidler, slik at lokalet med enkle justeringer kan brukes for både akustisk svak og akustisk sterk musikk
  • Det må legges til rette for tilgang til de ovennevnte lokaler
  • Det er ikke ønskelig med for kompliserte tekniske installasjoner som krever egne, profesjonelle teknikere
  • Små øvingsceller for forsterket musikk også kalt band-  slagverkrom. Alternativt øvingsrom for større ensemble som storband

I fylkeskommunale bygg ønsker Bærum Kulturråd at følgende besluttes;

Den nye norske standarden for akustikk, NS 8178, skal gjelde ved nybygg og rehabilitering ved alle fylkeskommunale skolebygninger. Det må også bygges slik at støy, lydisolering fra nabolokaler, luftkvalitet og andre HMS-krav tilfredsstilles. Det skal på alle fylkesskoler bygges lokaler som tilfredsstiller kvalitetsmessige behov for korps/kor/band i nærmiljøet.

Jacob Falck er styremedlem i Bærum Kulturråd