Fylkesbiblioteksjef Heidi Hovemoen (venstre) og seksjonsleder for kultur Tone Østerdal (høyre). Foto: Ann Kristin Ohrstrand

Ja, tenke det; ønske det; ville det med; – men gjøre det!

Vi har tenkt, vi har ønsket, og tro meg, vi vil! Nå gjør vi noe med det. Vi løfter utvikling av folkebibliotekene inn i en helhetlig kulturplan for fylket – både for å synliggjøre bibliotekenes viktige funksjon, men også for å utfordre mytene om hva et moderne folkebibliotek er – og hva det kan bli, skriver fylkesbiblioteksjef Heidi Hovemoen.

Folkebiblioteket er en viktig kunnskaps- og kulturarena, en offentlig, demokratisk møteplass som er tilgjengelig for alle – uansett alder, kjønn, rase eller kultur. Uten tvil den mest brukte kulturarenaen, ikke bare i fylket vårt, men i hele landet. Likevel ser vi, i likhet med mange andre fylker, at bibliotektilbudet i Akershus oppleves svært forskjellig fra kommune til kommune, basert på faktorer som åpningstider, bemanning, plassering av lokaler – ja kort sagt, bibliotekenes samlede ressurser til å betjene sitt publikum.

I Kulturutredningen 2014 ble bibliotekene trukket frem som unike lokale kulturarenaer og som en del av den kulturelle grunnmuren i Norge, men samtidig som den klareste budsjettaperen i kulturløftene. Hvorfor er det slik – og like viktig – hva kan vi gjøre med det? Jeg tror det både trengs administrativ og politisk vilje til å satse på utvikling i et langsiktig perspektiv, og hvor man synliggjør bibliotekenes samfunnsmessige verdi langt utover det man tradisjonelt har gjort til nå. En helhetlig kulturplan hvor utvikling av folkebibliotekene beskrives i et slikt perspektiv kan bidra til å øke denne forståelsen.

«I Kulturutredningen 2014 ble
bibliotekene trukket frem som
unike lokale kulturarenaer og som
en del av den kulturelle
grunnmuren i Norge, men
samtidig som den klareste budsjettaperen
i kulturløftene.

Oppfatningen av hva et bibliotek er må utfordres på alle plan. Folkebibliotekene har tradisjonelt vært et sted hvor man har stilt bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon til alle, for å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet. I dag vet vi at bibliotekene mer og mer blir sosiale møteplasser i tillegg til en kultur- og læringsarena.

«Oppfatningen av hva et bibliotek
er må utfordres på alle plan.

Folkebibliotekene er et kommunalt ansvar som er nedfelt i Lov om folkebibliotek, som sist ble endret ved lov i 2014. Formålsparagrafen vektlegger i enda større grad enn tidligere bibliotekenes formidlingsansvar og møteplassfunksjon. Folkebibliotekene skal også være debattarenaer – en demokratisk møteplass hvor det ikke stilles noen formelle krav til deltakelse. Dette stiller krav til biblioteket og de bibliotekansatte, men like viktig, krav til både administrasjon og politikere som må ville noe med bibliotektilbudet sitt, langt utover det å skulle låne ut litteratur til innbyggerne.

Nye muligheter og krav til bibliotekene

Nettopp denne utvidede funksjonen stiller nye krav som bør beskrives i kulturplanen. Slike krav handler om bibliotekenes fysiske plassering som må ta høyde for befolkningssammensetning og bosettingsmønstre i fylket vårt, krav til bibliotekrommet som må gjøres innbydende og fleksibelt med tanke på ulik bruk av biblioteket, det handler om åpningstider og «meråpne» bibliotek hvor publikum kan bruke bibliotekrommet også etter at de ansatte har gått hjem for dagen. Biblioteket må ha et aktuelt og relevant innhold, ikke bare av fysisk og digitalt materiale, men også av ulike typer arrangementer.

Vi har nylig fått en nasjonal bibliotekstrategi som støtter opp under denne utviklingen. Prosjektmidler fra staten skal bidra til å skape en «bølge av arrangementer» som skal styrke bibliotekene som de lokale litteraturhusene. Disse prosjektmidlene vil skape et mulighetsrom for bibliotekene, men det må ikke bli noen sovepute! Både kommunene og fylkeskommune må følge opp denne utviklingen i årene som kommer, slik at både dagens og morgendagens bibliotekbrukere opplever tilbudet som relevant for nettopp dem. Men hvem er disse brukerne og hva ønsker de seg?

Krevende brukere møter ny kompetanse

Barn og ungdom vil fremdeles være en viktig målgruppe og som født inn i en digital verden stiller de krav til et spennende, aktivt og digitalt innhold i biblioteket. Studenter vil bruke folkebiblioteket som et egnet studiested og trenger tilgang til artikler og større databaser som bare finnes digitalt. Hvordan skal bibliotekene gi tilgang til relevant materiale? Innvandrere vil bruke biblioteket i like stor grad som nå, men hvordan øker man deltakelsen på arrangementene uavhengig av etnisk og kulturell bakgrunn? Barnefamilien, kulturkapitalisten og en større gruppe eldre vil alle ha ulike behov i morgendagens bibliotek.

Utviklingen tilsier at brukerne fremdeles ønsker seg et bibliotek som tar hånd om kjerneoppgavene som et fysisk sted hvor du kan innhente informasjon og låne bøker, filmer og lyd. Samtidig ønsker brukerne seg noe mer. De ønsker seg et sted hvor de kan oppleve, skape og dele, alene eller sammen med andre. Og ja takk! Vi ønsker oss krevende brukere! For like viktig som at administrasjon og politikere vil noe med biblioteket, er det at brukerne og ikke-brukerne forteller oss hva som skal til for å være relevante for nettopp dem. I likhet med andre kulturaktører må også bibliotekene jobbe aktivt med publikumsutvikling i årene som kommer

«For like viktig som at administrasjon
og politikere vil noe med biblioteket,
er det at brukerne og ikke-brukerne
forteller oss hva som skal til for å
være relevante for nettopp dem.

I tillegg til det fysiske rommet, ny teknologi og nye tjenester, er de ansattes kompetanse avgjørende for å imøtekomme kravene til morgendagens bibliotek. Bibliotek- og informasjonstjenestene er i endring på flere plan, og krav om service, kvalitet og effektive tjenester vil øke i årene som kommer. Personalets rolle som aktive formidlere vil være vesentlig, noe som underbygges i bibliotekenes formålsparagraf.

Men gjøre det!

Jeg mener at noe av svaret på hvordan vi skal utfordre, synliggjøre og utvikle bibliotekene i Akershus, bør komme ut av den helhetlige kulturplanen for fylket, med klare føringer og prioriteringer på hvor vi skal være i 2023. Fylkeskommunen og fylkesbiblioteket skal ivareta regional bibliotekutvikling og regionale bibliotekoppgaver for å fremme den helhetlige utviklingen i fylket. Men jobben gjøres som kjent best i samarbeid med andre, med kommunene og det enkelte bibliotek. Her har vi et godt utgangspunkt allerede. Bibliotektilbudet i Akershus profileres i stor grad som et felles nettverk og vi har utviklet mange og gode samarbeidsløsninger på tvers av kommunegrensene. De seneste årene har vi fått mange nye og flotte biblioteklokaler, og hver eneste dag betjenes publikum med svært kompetent personale som strekker seg langt for å gi publikum et attraktivt tilbud. I fortsettelsen skal bibliotekene i Akershus fylles med enda mer aktuelt innhold og ta høyde for krevende brukere og ny teknologi på tvers av kommunegrensene.

Det krever mer enn festtaler som sier at biblioteket er viktig. Det krever at bibliotekene tas på alvor og synliggjøres som den viktigste kultur- og læringsarenaen vi kan ha i det 21. århundre. Det håper jeg at Kulturplan for Akershus fylkeskommune kan bidra til.

Heidi Hovemoen er fylkesbiblioteksjef i Akershus og leder av Norsk Bibliotekforening, avdeling Oslo/Akershus.