Camille Charles er danser og pedagogikkstudent. Foto: Thomas Leikvoll

Camille Charles: Alle må kunne speile seg i kulturplanen.

Kulturplanen må treffe ungdommer på tvers av farge, sosioøkonomi, etnisitet, utdanning, språk osv. Alle må kunne speile seg i den.

Jeg er vokst opp i Hakadal i Nittedal kommune. Jeg flyttet fra Toronto, en by med mangfold og en rekke kulturtilbud for barn, ungdommer og voksne/eldre, til et lite norsk tettsted med jorder, gårder og rekkehus. Selv om jeg bare var åtte år merket jeg raskt en stor forskjell på der og her.

Spoler vi frem 18 år, er det mye som har forandret seg i Oslo, men kanskje ikke like mye i Akershus. I Nittedal fikk vi Mosenteret, som ble det nye hengestedet for elever ved Bjertnes VGS, men jeg vil ikke kalle det et kulturtilbud, akkurat. Jeg husker da jeg gikk på Kirkeby Skole og Hakadal Ungdomsskole og vi hadde besøk fra DKS (Den Kulturelle Skolesekken), og vi gjorde masse kreative ting på skolen. Utenfor skolen var det en helt annen verden. Den som ikke drev med sport eller freestyledans hadde ikke noe særlig å gjøre. Mangfoldet, på flere områder, var ikke stort på den tiden ,og den er ikke så mye større nå heller, dessverre.

Politikernes holdninger

Jeg mener selv at den eneste utfordringen som er å takle i forhold til det å iverksette en rekke tiltak, er politikernes holdninger. Hvorfor kan ikke noen konserter for unge under 18 være gratis? Hvorfor kutter man stipender og tiltak som gjør Norge så unikt i kultursammenheng? Hvorfor la fritidsklubbene stå tomme? Kultur burde ha en høyere verdi og man må være villig til å satse penger fordi det genererer penger til slutt, uansett.

Penger er det dessuten mer enn nok av i dette landet, det er fordelingen som får en ofte til å lure.

Kultur er en berikelse, ingen kan på hånden på hjertet si at de ikke har noe med kultur å gjøre. Konserter, kino, skolevirksomhet, utdanning, bibliotek, språk, sport, dans, sang, karneval, disko – alt dette og mye mer er kultur, enten du liker det eller ei.

«Jeg mener selv at den eneste
utfordringen som er å takle i
forhold til det å iverksette en
rekke tiltak, er politikernes holdninger.

Problemet med Akershus rent geografisk er at det er så stort, og at det er så langt mellom mange av kommunene. Det er ikke lett å komme seg til Bærum fra Nesodden. Unge mennesker orker ikke å reise hele den veien. Eller gjør de det? Om tilbudene er der, har jeg stor tro på at ungdommer som virkelig brenner for noe vil satse og ofre reisevei. Men hva med de som ikke har den ilden i seg, men som bare vil være sosiale og utforske nye ting? Han/hun blir fort glemt og ender opp på Facebook etter skoledagen er omme.

Demografien unnskylder ikke

Mitt kulturuttrykk er dans. Jeg har danset i Tabanka African & Caribbean Peoples Dance Ensemble siden 2009. Da jeg gikk på barne- og ungdomsskolen var det ikke mye dans. Og det lille som var, var absolutt ikke mangfoldig. På den tiden kunne man kanskje bruke statistikk i forhold til antall innvandrere som unnskyldning for det manglende mangfoldet, men det skal i bunn og grunn ikke ha noe å si. Hvem sa at hvite, etnisk-norske barn IKKE ville hatt godt av å danse afrikansk og karibisk dans?

Jeg er utdannet pedagog og har blitt pumpet full av informasjon om både lærelplaner og Kunnskapsløftet. I Kunnskapsløftet finnes det en del prinsipper for opplæringen i grunnskolen. Et av disse prinsippene er at skolen skal «stimulere elevene i deres personlige utvikling og identiet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse.» Gjennom mine sju år som danser i Tabanka, har jeg utviklet mine personlige egenskaper og skapt min egen identitet gjennom å danse dans som mine forfedre danset før meg. Det har bidratt til min personlige utvikling. En gutt fra Den Dominikanske Republikk, Cuba, Kina, Bolivia, Ghana India ville fått samme  opplevelse hvis han hadde fått utfolde seg i indiske tradisjonsdanser.

Mer plass til dans

Jeg mener at kommunen må lage plass til mer enn ballett, moderne og samtidsdans. Det er utrolig viktig at barns kultur gjenspeiles i de arenaene de er i. Skolen er en stor del av unges hverdag og det er viktig at Kunnskapløftets prinsipp, som er blitt sitert over, opprettholdes og respekteres – ikke bare i teori, men også i praksis. Jeg mener at afrikansk og karibisk dans kunne vært valgfag. Hva med en hip-hop-linje på Lillestrøm vgs? Eller teori om forskjellige dansestiler utefor Europa på Mailand? Det trenger heller ikke å ha noe med etnisitet å gjøre, men mangfold generelt. Alle liker til slutt svært forskjelige ting, uansett bakgrunn.

«Det er utrolig viktig at barns
kultur gjenspeiles i de
arenaene de er i.

Jeg synes kultur er et viktig verktøy for alle mennesker, og at dette er noe som burde dyrkes fra en tidlig alder. En ting er hva som skjer i hjemmet, en annen ting er hva som skjer når barnet drar hjemmefra. Barn er såpass mye på skolen at deres kultur som de utøver hjemme bør – til en viss grad med regulering, selvfølgelig, bør tas seriøst av lærere og meddelever. Når man har fått barn og unge til å respektere hverandres kultur og kulturutrykk, bidrar det til samarbeid på tvers av grenser. Om ikke det ikke er demokratiserende, så vet jeg ikke hva demokrati er.

Camille Oneida Charles er danser og pedagogikkstudent.

  • Jacob Falck

    Er ikke lett når alle tenker i silo. Rammevilkår, infrastruktur og fremtidsrettet kulturutvikling må prioriteres. Ungdom i videregående skole er fylkets ansvar og her er det mange godbiter / tanker i innlegget til Camille Oneida Charles.

    • Camille Oneida Charles

      Tusen takk! :) Kultur er så viktig, og det skaper tilhørighet og er svært identietsskapende. Jeg vil gå så langt som å påsta at kultur og kulturuttrykk kan bekjempe ekstremisme og utestengelse av de som faller utenfor samfunnet