Komponist Bjarne Kvinnsland. Foto: Knut Bry

Bjarne Kvinnsland: Vi må lage kunst som kan inkludere et stort vi, ikke bare de som går på ski!

Torsdag 17. september var 48 aktører på musikkfeltet i Akershus samlet til idémyldring for den kommende kulturplanen i Lillestrøm kultursenter. Teksten under var komponist Bjarne Kvinnslands muntlige oppspill til første punkt på dagsordenen:  Utøverperspektiv – hvordan er vilkårene for musikere i vår region? Hvordan er det å leve av å være musiker i Akershus?

Min far var ikke musiker, han var direktør og økonom. Han sa: Skal du tjene penger må du være nær pengesekken. Jo lengre unna pengesekken du er, desto mindre tjener du. Fremdeles klokt sagt, og fra et musikerperspektiv er ikke dette oppløftende i disse dager.

I den offentlige musikksektoren, som vi diskuterer her i dag, ser det ut til at vi som står på scenen stadig kommer lenger fra pengesekken. Det er stadig flere som skal ha en del av prosjektets totale pott – før de som står på scenen kan få sin del. Det har blitt vanskeligere å tjene penger på å gjøre det vi kan, og har utdannet oss til, nemlig å være musikere.

Jeg begynte i denne bransjen for over 30 år siden. Da måtte man spille ca. 50 konserter i året for å overleve som musiker. Til hver konsert er det et par prøver, egenøving og rigging. Et par konserter i uka i sesong er da egentlig en full jobb. For 30 år siden gikk dette bra.

 Dette har endret seg.

Ganske mange mener at 3000,- for en konsert er bra betalt. Da tjener du 150 000 kr i året med 50 konserter. Minstekravet til MFO er nå 5000,-, noe som gir 250 000,- før skatt. Det sier seg selv at dette ikke holder, så da må du satse på at folk strømmer musikken din. Hvis 50 000 strømmer låten din i løpet av en måned, tjener du omlag 15 000,-. Men det er ikke vanlig at en norsk artist blir strømmet så mye, for det er nesten på Beyonce-nivå!! Men det som så nesten er trist, er at da jeg spilte på lugubre nattklubber i Oslo på 80-tallet, så tjente jeg like mye pr. gig – i kroner – som det jeg gjør nå. En inflasjonskalkulator med 2,7 % viser at de 5 000,- nå burde vært økt til 11 200,- for å beholde sin verdi. Jeg har med andre ord tapt 50 %.

«Kulturdebattene politikerne fører,
dreier seg stort sett om å tilrettelegge
steder og kulturhus.

Dette var saksopplysninger. Når vi så har mulighet til å lage nye modeller for å spre god kunst i et regionalt perspektiv, vil jeg poengtere følgende:

Nye modeller

Vi trenger modeller som produserer god kunst. Kulturdebattene politikerne fører, dreier seg stort sett om å tilrettelegge steder og kulturhus. Hvorfor kan vi ikke ha fokus på selve kunsten, hva vi vil med den, hvordan formidle den godt, hvordan lage gode utviklende miljøer som er genuint skapende? Kunst skal gi grunnlag for refleksjon, men også for deltagelse.

Å tenke nye modeller i et regionalt perspektiv er egentlig ganske befriende. Kommunene i vår region holder stort sett på med amatørkultur. Vi har mange verdikonservative, store nasjonale institusjoner i hovedstaden. I et regionalt perspektiv kan en tenke nytt og stort. Nye produksjonsmodeller for relevant kunst tilrettelagt vår tid. Kunst som kan inkludere et stort vi, ikke bare de som går på ski!

Fra institusjon til prosjekt

Det er en klar trend for norske kunstnere at kunstnerisk virksomhet er flyttet fra institusjon til prosjekt. Fokuset for mange musikere er dreid fra faste ensembler til prosjektbaserte grupper.

«Den kulturelle skolesekken har
vært en fantastisk modell, og kanskje
den viktigste oppdragsgiveren
for musikere i Norge nå.

Det er en framvekst av åpne arenaer, og kunstneren ser seg selv mer som en entreprenør. Jeg kan ikke se at vi har en organisering av musikkfeltet som klarer å ta imot denne utviklingen. Kunstnere må bli mer aktive i de politiske prosessene, som kan gi publikum bedre forestillinger. Det må utvikles produksjonsmiljøer som kan utforske mulighetene som finnes i denne virkeligheten.

Den kulturelle skolesekken har vært en fantastisk modell, og kanskje den viktigste oppdragsgiveren for musikere i Norge nå. Stå på, utvikle denne videre! Kanskje tiden er moden for at dere som sitter her kan lage en regional produksjonsenhet for kvalitetskunst, som kan deles av hele befolkningen i Akershus, Oslo og Østfold. Ikke bare barn og unge. Lag oss lage modeller hvor befolkningen får gode opplevelser og kunstnere kan tjene anstendig.

Bjarne Kvinnsland er komponist.

 

 

  • Frode Fredriksen

    Mye bra tanker av Bjarne Kvinnsland her. Musikere må komme lenger enn å klage over manglende lønnsomhet. Kunsten må fornyes, og det vil koste. Blant annet må noen snart ta belastningen med å si offentlig at deler av underholdningslivet i Norge bare er fjollet dritt, og presentere gode alternativer som faktisk er kunst. Dessuten er det ikke så vanskelig å tjene penger som mange påstår. Selger man 200 billetter a 300 kr har man 60 000 kr på inntektssiden. Gjentas det ti ganger i året er det 600 000. Altså hvis man sitter på eiersiden. Hvis man ikke gidder det, men insisterer på å bli hyret av andre, får man også ta konsekvensen av det, og akseptere småpenger i honorar. Hvis flere kunstnere dessuten tenkte mer på produktet i forhold til et nytt publikum, ville vi kunne få fornyet kunsten. Det er det behov for. I tillegg må de skandaløse forholdene i NRK med hensyn til kunstformidling snart tas på alvor. Dette har mye å si i negativ retning for etterspørselen etter musikkunst og annen kunst. En norsk kunstelskende befolkning sulter etter noe annet enn repriser av det vi har hørt mange ganger før.